Kvaliteten på elektrostatisk sprøyting avhenger ikke bare av utstyr og styringsstandarder, men også av om beleggmaterialet oppfyller de spesifikke kravene for elektrostatisk påføring. Elektrostatisk sprøyting krever belegg med lav resistivitet; et område på 5–50 MΩ·cm anses som optimalt. Beleggets resistivitet bestemmes ikke bare av harpiksinnholdet, men også av valget av løsemidler. Følgelig brukes løsemiddeladditiver ofte i praksis for å justere motstanden til ønsket nivå.
Mens elektrostatisk sprøyting krever belegg med lav-resistivitet, har mange standardbelegg relativt høy resistivitet. For å senke resistiviteten tilsettes vanligvis løsningsmidler med passende polaritet til beleggsformuleringen.
Luftstrømhastigheten i den elektrostatiske sprøyteboksen er også en kritisk faktor. Messens eksosanlegg er først og fremst designet for å fjerne løsemiddeldamper som dannes under sprøyteprosessen, og holde konsentrasjonen under den nedre eksplosjonsgrensen (LEL) for å sikre driftssikkerhet. Luftstrømhastigheten bør holdes mellom 0,3 og 0,7 m/s, da for høy hastighet kan påvirke sprøyteresultatene negativt. Eksossystemet skal være utstyrt med en luftstrømreguleringsmekanisme.
